Tradisjonell Kinesisk Medisin

Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) er et medisinsk system om korrespondanser og sammenhenger henter fra naturen, som forklarer kroppens funksjon, sykdom og behandling. Behandlingsformen, som har eksistert i over 2000 år, er sannsynligvis det eldste medisinske systemet vi kjenner til.

TKM har to grunnpilarer:

Yin / Yang

5 fase (element) modellen

T K M

Akupunktur

Ordet akupunktur kommer av de latinske ordene acus; nål/spiss, og punktur; punktere/stikke.

Meridianer – qi (uttales:[tʃi:]tshi) flyter gjennom meridianer (energikanaler) som forbinder kroppens ulike deler med hverandre i et eget system. Meridianene forbindes i akupunkturpunkter som kan brukes til å påvirke flyten av qi, og til å behandle sykdom. Dette utgjør også grunnlaget for hvordan organsystemet forstås i læren. (hentet fra NAFKAM)

Det finnes to retninger innen akupunktur, klassisk akupunktur basert på tradisjonell kinesisk medisin og medisinsk akupunktur med røtter i vestlig medisin. Forklaringsmodeller omkring årsak og virkning av ubalanser og sykdom er avhengig av hvilken retning en utøver.

Med en sykepleierutdanning, som gir kompetanse innen vestlig medisin og en utdanning innen TKM som akupunktør, praktiserer jeg begge retningene hver dag.

Elektroakupunktur – setter lavfrekvent strøm mellom nåler for å skape økt sirkulasjon av energi og blod i et område. Gjerne i forbindelse med smertelindring.

Moxa – Opprinnelig gikk moxibusjon ut på at ei urt, oftest burot (Artemisia vulgaris) ble brent over huden eller festet på akupunkturnåler for å tilføre varme i en meridian eller et område.

Kopping går ut på å sette vakuumkopper på huden. Behandlingen virker ved at en øker blodgjennomstrømmingen i området hvor koppen sitter. En kan også sette kopper på akupunkturpunkter for å stimulere kroppen via meridiansystemet. Ved massasje benytter jeg teknikken glidende kopping. 

kopping